AIFokus
AI og samfunn

Kan du bli følelsesmessig avhengig av en AI-chatbot? Dette sier forskningen

O
Ole Gunnar Hellenes··8 min lesing

Sist faktasjekket:

To ikonkort med piler viser forskjellen mellom en énveis chatbot-forbindelse og en toveis menneskelig utveksling

TL;DR (Kort oppsummert)

Ja, forskning peker på at det er mulig. Det gjelder særlig når KI-chatboten brukes som en fast samtalepartner over tid. En studie fra MIT Media Lab og OpenAI fant noe konkret: de mest aktive daglige brukerne av ChatGPT rapporterte høyere ensomhet og mer følelsesmessig avhengighet enn andre brukere. Fagfellevurdert forskning har et eget begrep for dette: “dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet”. Det er et mønster der noen fortsetter å bruke en KI-følgesvenn, selv når de selv merker at det går ut over dem. Merk at dette ikke er det samme som spørsmålet om en chatbot kan erstatte en terapeut. Det har vi skrevet om i en egen artikkel. Denne artikkelen handler bredere om selve avhengighetsmønsteret: hvorfor det oppstår og hvilke tegn som skiller vanlig bruk fra bruk som har blitt et problem.

 

 

To beslektede, men ulike spørsmål

Det er lett å blande sammen flere spørsmål som egentlig er forskjellige. “Kan en chatbot erstatte terapi?” handler om noe konkret: kan KI gi deg profesjonell hjelp for et bestemt problem? “Kan du bli følelsesmessig avhengig av en chatbot?” er et bredere spørsmål. Det handler om vanen med å vende tilbake til en KI som fast følgesvenn, uansett om formålet er terapi, vennskap eller bare noen å snakke med. Du trenger ikke ha et psykisk helseproblem for å utvikle et avhengighetsmønster. Det kan skje med hvem som helst som bruker en chatbot mye og ofte. Et tredje, beslektet spørsmål er om chatboten i det hele tatt forstår følelsene dine når du deler dem eller bare simulerer at den forstår. Denne artikkelen ser på selve avhengighetsmønsteret. Lurer du heller på hva slags produkt en KI-følgesvenn faktisk er og hvorfor kategorien vokser så raskt, se Hva er en AI-companion, og hvorfor blir de så populære?

 

 

Hva fant forskerne fra MIT og OpenAI?

I 2025 gjennomførte MIT Media Lab en studie sammen med OpenAI. Den kombinerte en stor spørreundersøkelse med et kontrollert eksperiment: deltakerne ble tilfeldig delt inn i grupper som brukte chatboten ulikt over fire uker, slik at forskerne kunne sammenligne resultatene mer pålitelig. Konklusjonen var forsiktig, men tydelig nok til å bli omtalt av både Fast Company og The Guardian. De mest aktive daglige ChatGPT-brukerne rapporterte høyere grad av ensomhet, sosial isolasjon og følelsesmessig avhengighet av chatboten enn brukere med lavere bruk. Forskerne understreker at dette bare er en sammenheng, ikke et bevis på at chatbot-bruk alene skaper ensomhet. Det kan også være at folk som allerede er ensomme, søker mer mot en chatbot i utgangspunktet. Begge retninger er trolig en del av bildet.

Et sentralt funn var likevel at måten folk bruker chatboten på, betyr mer enn hvor mye de bruker den. Bruk som var åpen og personlig (å dele følelser og private tanker) hang tydeligere sammen med negative utfall enn bruk som var praktisk og oppgaveorientert.

 

 

Hva er “dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet”?

Et forskningsbidrag i tidsskriftet Nature Machine Intelligence foreslo i 2025 et konkret begrep for å skille sunn tilknytning fra usunn: dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet. Kort forklart er dette et mønster der en bruker fortsetter å oppsøke en KI-følgesvenn, selv om hen selv ser at det skader det psykiske velværet. Forskerne trekker en direkte parallell til usunne mellommenneskelige forhold. Mønsteret er knyttet til angst, tvangspregede tanker og frykt for å bli avvist eller “forlatt” av en chatbot, selv om en chatbot verken kan avvise eller forlate noen i vanlig forstand.

Det som gjør dette mulig, er at en KI-chatbot har egenskaper et menneske ikke har. Den er tilgjengelig døgnet rundt, svarer alltid og krever ingen gjensidighet. For noen gjør det chatboten til en enklere kilde til trøst enn et menneskelig forhold, som alltid krever noe tilbake.

En spiral som strammer seg innover mot et sentrumspunkt viser det gjentakende mønsteret bak følelsesmessig avhengighet Mønsteret handler ikke om ett besøk, men om at bruken vender tilbake til det samme punktet igjen og igjen.

 

 

Tegn på at bruken har blitt usunn

Forskning og fagmiljøer som følger dette feltet, peker på flere gjenkjennelige tegn. Ingen av dem betyr alene at noe er galt, men flere sammen er verdt å legge merke til:

  • Du beskriver chatboten som “den eneste som forstår deg” eller foretrekker den fremfor å snakke med mennesker du faktisk kjenner
  • Du blir urolig, irritert eller lei deg hvis du ikke har tilgang til chatboten en periode
  • Samtaler med venner eller familie føles som mer arbeid enn før, sammenlignet med den friksjonsfrie samtalen med en chatbot
  • Du fortsetter å bruke den mye, selv om du selv merker at det ikke gjør deg bedre, kanskje til og med verre
  • Du deler stadig mer personlig og følelsesladet innhold, i motsetning til praktiske spørsmål

Det siste punktet er verdt å dvele ved: den samme MIT/OpenAI-studien fant nettopp at typen bruk, ikke bare mengden, er det som skiller ut de som strever mest:

Type bruk Eksempel Sammenheng med negative utfall (MIT/OpenAI-studien)
Praktisk, oppgaveorientert Spørre om fakta, hjelp til en oppgave, skriving Svakere sammenheng
Åpen, personlig Dele følelser, private tanker, søke trøst Tydeligere sammenheng

En tynn og en tykk linje mellom to punkter viser at personlig chatbot-bruk skaper en sterkere sammenheng enn praktisk bruk Type bruk, ikke bare mengden, avgjør hvor sterk sammenhengen med negative utfall er.

 

 

Hva gjør AI-selskapene med dette?

Etter at funnene fikk oppmerksomhet, har flere selskaper bak store chatboter begynt å justere hvordan systemene svarer i følelsesladede samtaler. OpenAI har selv omtalt arbeidet i et eget innlegg, “Helping people when they need it most”. Der beskriver de et mål om å redusere det de kaller usunn følelsesmessig avhengighet i chatboten. Et konkret grep er å oppmuntre til pauser og til å søke støtte hos mennesker eller fagfolk, i samtaler som peker i en bekymringsfull retning. Dette er et pågående arbeid, ikke en avsluttet sak. Det er også verdt å huske at slike justeringer er interne, selskapsstyrte tiltak. Det finnes ingen ekstern standard alle KI-tjenester er pålagt å følge.

 

 

Den norske konteksten

Norsk forskning og medieomtale følger samme mønster som det internasjonale. En studie fra forskningssenteret FAIR ved Norges Handelshøyskole (NHH) ble omtalt av NHH Bulletin i november 2025. Den fant at menn i særlig grad betror seg til KI-chatboter om psykisk helse, delvis fordi terskelen er lavere enn å oppsøke et menneske. NRK har på sin side undersøkt fenomenet noen kaller “KI-psykose”, der svært intensiv chatbot-bruk over tid har blitt koblet til vrangforestillinger eller et forvrengt virkelighetsbilde hos et lite antall brukere. NRK testet direkte hvordan populære chatboter faktisk svarer i lange, følelsesladede samtaler. Begge peker i samme retning som den internasjonale forskningen. Chatboter kan senke terskelen for å sette ord på noe. Men den samme tilgjengeligheten som gjør dem nyttige, er også det som kan gjøre bruken vanedannende for noen.

 

 

Er dette det samme som å bli “avhengig” av sosiale medier?

Delvis. Forskere som studerer AI-følgesvenner spesifikt, trekker paralleller til såkalte parasosiale forhold. Det er ensidige følelsesmessige bånd til noe som ikke kan gjengjelde dem på ekte, et begrep som opprinnelig ble brukt om forholdet mellom TV-seere og programledere eller kjendiser. Forskjellen fra sosiale medier er at en chatbot svarer deg direkte og personlig, tilpasset akkurat det du skriver. Det gjør tilknytningen mer intens og mer personlig rettet enn å bla gjennom et feed.

 

 

Vanlige spørsmål

Er det farlig å snakke mye med en KI-chatbot?

Ikke i seg selv. Forskningen peker på at det er måten du bruker den på, ikke bare mengden, som avgjør om det er et problem. Praktisk, oppgaverettet bruk skiller seg fra bruk der chatboten gradvis erstatter menneskelig kontakt.

Hvordan vet jeg om jeg har utviklet en usunn tilknytning?

Se etter om chatbot-bruken går utover ekte relasjoner, om du blir urolig ved manglende tilgang og om du fortsetter bruken selv når du selv merker at den ikke gjør deg bedre. Det siste er kjernen i det forskere kaller dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet.

Er dette annerledes for barn og unge enn for voksne?

Forskningsmiljøer som studerer dette, mener barn og unge er mer sårbare. En grunn er at de har mindre erfaring med å vurdere forholdet til en chatbot kritisk. Det er en av grunnene til at flere selskaper og forskere nå ber om ekstra varsomhet rundt yngre brukere spesifikt.

Betyr dette at jeg bør slutte å bruke KI-chatboter til å snakke om følelser?

Ikke nødvendigvis. Forskningen konkluderer ikke med at all følelsesmessig bruk er skadelig, bare at det finnes et reelt avhengighetsmønster hos noen brukere. Er du usikker på din egen bruk, er et enkelt sjekkpunkt om det fortsatt går begge veier: bruker du chatboten i tillegg til menneskelige relasjoner, eller har den begynt å erstatte dem?

 

 

Oppsummering og kilder

Forskning fra MIT Media Lab og OpenAI, samt fagfellevurdert forskning i Nature Machine Intelligence, dokumenterer et reelt mønster: noen brukere utvikler det forskere kaller dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet av en KI-chatbot. Dette skiller seg fra spørsmålet om KI kan erstatte terapi. Det handler om selve vanen med å gjøre en chatbot til en fast følelsesmessig støttespiller, uavhengig av formålet.

Det viktigste å huske:

  • MIT/OpenAI-forskning fant at de mest aktive daglige brukerne rapporterte mer ensomhet og følelsesmessig avhengighet enn andre brukere
  • Typen bruk (åpen, personlig kontra praktisk) betyr mer enn hvor mye du bruker chatboten
  • “Dysfunksjonell følelsesmessig avhengighet” er et fagbegrep for å fortsette bruken selv når du selv merker at den skader deg
  • AI-selskaper har begynt å justere chatboter for å redusere usunn følelsesmessig avhengighet, men dette er interne, pågående tiltak, ikke en ekstern standard
  • Norsk forskning (NHH) og journalistikk (NRK) bekrefter at det samme mønsteret finnes i Norge

Kilder brukt i denne artikkelen:

Sist oppdatert: August 2026

Les også

Et gjennomstrøket personikon markerer forbudt sanntidsgjenkjenning, mens et stemplet dokument viser det som faktisk reguleres
AI og samfunn24. aug. 20266 min

Ansiktsgjenkjenning og politiet: Hva har de faktisk lov til i Norge?

KI-forordningen forbyr som hovedregel sanntids ansiktsgjenkjenning i det offentlige rom, men åpner for at land kan lovfeste tre snevre unntak for politiet. Norge har foreløpig IKKE tatt i bruk noen av dem. Her er hva EU-regelverket tillater, hva Norge faktisk regulerer nå, og hvorfor "ansiktet ditt" plutselig er blitt et lovspørsmål.

Les artikkelen →
#ai-og-samfunn#psykisk-helse#chatbot