AI-verktøy og guider

Hva er en AI-nettleser, og hvorfor advarer forskere mot å bruke en ennå?

O
Ole Gunnar Hellenes··7 min lesing

Sist faktasjekket:

En fyllingsmåler viser at over halvparten av testede AI-nettlesere kan lures til å lekke data mellom faner

TL;DR (Kort oppsummert)

En AI-nettleser er en helt ny type nettleser, som ChatGPT Atlas, Perplexity Comet eller Gemini i Chrome, der en KI-modell selv kan klikke seg gjennom sider, fylle ut skjemaer og gjennomføre oppgaver for deg, ikke bare svare på spørsmål. Det høres nyttig ut, og det er det til dels. Men en fagfellevurdert studie fra University of Washington fant at fire av sju testede AI-nettlesere kan lures av en ondsinnet nettside til å bryte en av de mest grunnleggende sikkerhetsreglene på internett og i verste fall lekke informasjon fra andre faner du har åpne samtidig. Denne artikkelen forklarer hva som skiller en AI-nettleser fra vanlig KI-bruk i nettleseren, hva forskningen faktisk fant og hva du bør tenke på før du eventuelt tar en i bruk.

 


 

Hva er egentlig en AI-nettleser?

Du har sikkert allerede brukt en chatbot i nettleseren, kanskje som en utvidelse eller et sidepanel. En AI-nettleser er noe mer: hele nettleseren er bygget rundt en KI-modell som ikke bare svarer på spørsmål, men som kan handle på egen hånd på nettsidene du besøker. Du kan i prinsippet be den om å bestille en flybillett, fylle ut et skjema eller sammenligne priser på flere nettbutikker, og den gjør jobben selv ved å klikke seg gjennom sidene akkurat slik du ville gjort.

De mest kjente eksemplene i 2026 er ChatGPT Atlas fra OpenAI, Perplexity Comet og Gemini sin “auto browse”-funksjon som er bygget rett inn i Chrome. Anthropic har en lignende funksjon, Claude for Chrome, som er en utvidelse i en eksisterende nettleser, ikke en egen, frittstående nettleser. Dette er en litt annen type verktøy enn de mer avgrensede utvidelsene AIFokus har skrevet om tidligere. En AI-nettleser handler ikke bare på oppfordring inne i én fane. Den kan navigere og ta beslutninger over flere steg selv, uten at du klikker for hvert eneste steg, en konkret anvendelse av det som kalles agentisk KI. Det er nettopp denne handlefriheten som gjør den nyttig og som samtidig skaper den nye sikkerhetsrisikoen forskerne har funnet.

 


 

Sikkerhetsregelen som har holdt internett trygt siden 1995

For å forstå hvorfor dette er verdt å bry seg om, trenger du én kjerneidé: nettlesere har i tretti år vært bygget rundt en regel som kalles “same-origin policy” (opprinnelsespolicyen). Den enkleste måten å forklare den på: nettsiden til nettbanken din skal aldri kunne lese informasjon fra en helt annen fane du har åpen, som Facebook eller e-posten din, og omvendt. Denne muren mellom faner er en av de mest grunnleggende sikkerhetsmekanismene som finnes på nettet, og den er en stor del av grunnen til at det stort sett er trygt å ha flere faner åpne samtidig, selv om noen av dem er sider du ikke stoler hundre prosent på.

En AI-nettleser bryter ikke denne regelen med vilje. Problemet er noe mer snikende: fordi KI-en selv leser og tolker innholdet på sidene den besøker for å bestemme hva den skal gjøre videre, kan en ondsinnet nettside i prinsippet legge inn skjulte instruksjoner i teksten sin, beregnet på å lure KI-en, ikke deg. Dette kalles et “prompt injection”-angrep, og det er en helt annen type sårbarhet enn tradisjonelle virus eller phishing-lenker, fordi angrepet er rettet mot selve KI-ens tolkning av teksten, ikke mot en teknisk feil i koden.

En vegg med en hengelås markerer det usprukne skillet mellom to nettleserfaner, kjernen i sikkerhetsregelen fra 1995

En vegg med en intakt hengelås skiller to nettleserfaner, symbolet på same origin policy-regelen som har holdt internett trygt siden 1995.

 


 

Hva forskerne faktisk fant

Et forskerteam ved University of Washington, ledet av Franziska Roesner og David Kohlbrenner ved universitetets institutt for informatikk, publiserte i 2026 en studie der de testet sju populære AI-nettlesere, inkludert ChatGPT Atlas, Chrome med Gemini, Claude for Chrome og Perplexity Comet. Resultatet, ifølge universitetets egen omtale av studien: fire av de sju lot forskerne demonstrere angrep som brøt “same-origin policy” i praksis, ikke bare i teorien. I ett av eksemplene klarte forskerne å få til det de kaller “cross-origin data theft”, altså at data fra én nettside ble stjålet av en annen, gjennom å lure selve AI-nettleseren, med ChatGPT Atlas som ett av eksemplene brukt i demonstrasjonen.

Dette er ikke bare akademisk skepsis fra ett enkelt forskningsmiljø. Sikkerhetsselskapet Zenity har gjort lignende funn, omtalt av fagpublikasjonen Dark Reading under den talende tittelen “Agentic Browsers Rewind Web Security by 20 Years”. Og selv OpenAI, som lager en av de mest brukte AI-nettleserne, sier ifølge Digi.no rett ut at “prompt injection”-angrep aldri kan sikres helt bort med dagens teknologi. Det er ikke en liten leverandør som bagatelliserer et problem. Det er selskapet bak produktet som er ærlig om at grensen ikke lar seg lukke helt.

 


 

Betyr dette at du bør la være å bruke en AI-nettleser?

Ikke nødvendigvis, men det betyr at du bør bruke den mer bevisst enn en vanlig nettleser, spesielt til noe. Risikoen er høyest når AI-nettleseren har tilgang til flere åpne faner samtidig, spesielt hvis noen av dem er innlogget på noe sensitivt, som nettbanken din, e-posten din eller en jobbkonto. Jo mer selvstendig handlefrihet du gir KI-en (la den surfe fritt og klikke seg videre selv, i motsetning til å be den om én, avgrenset oppgave om gangen), jo større er i praksis også angrepsflaten.

Flere fagfolk anbefaler i dag en enkel tommelfingerregel: bruk AI-nettleseren til research og informasjonsinnhenting der den ikke trenger tilgang til innloggede, sensitive kontoer, men vær mer forsiktig med å la den handle fritt på tvers av faner som inkluderer bank, e-post eller andre kontoer med personlig informasjon, i alle fall inntil sikkerhetsmekanismene har modnet seg mer. Det er verdt å presisere at dette ikke betyr at teknologien er “farlig” i vanlig forstand. Det betyr at den fortsatt er ung og at grunnleggende sikkerhetsprinsipper fra tretti år med vanlige nettlesere ennå ikke er fullt overført til denne nye kategorien.

 


 

Vanlige spørsmål

Er dette det samme som en KI-utvidelse i nettleseren min?

Nei. En KI-utvidelse er et tillegg du installerer i en nettleser du allerede bruker, og som typisk svarer på spørsmål eller hjelper deg med én oppgave om gangen når du ber om det. En AI-nettleser er en hel, ny nettleser (eller en langt mer vidtrekkende utvidelse) der KI-en kan navigere og handle over flere steg på egen hånd, noe som gir både mer nytte og en større sikkerhetsflate.

KI-utvidelse AI-nettleser
Hva er det Tillegg i en nettleser du allerede bruker En hel, ny nettleser (eller en langt mer vidtrekkende utvidelse)
Handlingsevne Svarer på spørsmål, hjelper med én oppgave om gangen på oppfordring Kan navigere og handle over flere steg selv, uten å bli bedt om hvert steg
Eksempel Claude for Chrome ChatGPT Atlas, Perplexity Comet, Gemini “auto browse” i Chrome
Sikkerhetsflate Mindre, avgrenset til den ene oppgaven Større, siden KI-en kan handle på tvers av flere åpne faner

To kort i ulik størrelse viser at en AI-nettleser har et langt større handlingsrom enn en vanlig KI-utvidelse

To kort i ulik størrelse viser hvor mye større handlingsrom en AI-nettleser har sammenlignet med en vanlig KI-utvidelse.

Hvilke AI-nettlesere er dette snakk om konkret?

De mest omtalte i 2026 er ChatGPT Atlas (OpenAI), Perplexity Comet, Gemini sin innebygde “auto browse”-funksjon i Chrome og Claude for Chrome fra Anthropic. Denne artikkelen rangerer dem ikke mot hverandre, siden det er et produktkategori-spørsmål som endrer seg raskt. Poenget her er sikkerhetsmekanismen som er felles for kategorien, ikke hvilken av dem som er “best” akkurat nå.

Kan dette skje meg uten at jeg gjør noe galt?

I prinsippet ja, det er nettopp poenget med sårbarheten. Du trenger ikke klikke på noe mistenkelig eller laste ned noe. Det holder i teorien at AI-nettleseren din besøker en nettside med skjulte, ondsinnede instruksjoner mens du har andre, sensitive faner åpne. Det er nettopp derfor forskerne kaller dette en strukturell svakhet ved kategorien, ikke en brukerfeil.

Blir dette bedre med tiden?

Sannsynligvis, ja. Dette er et kjent, aktivt forskningsfelt, og selskapene bak AI-nettleserne jobber med forsvarsmekanismer. Men OpenAI sier selv at “prompt injection” trolig aldri kan elimineres helt, bare reduseres, så det er mer riktig å tenke på dette som en vedvarende risiko å være bevisst på enn et problem som en dag blir borte for godt.

 


 

Oppsummering og kilder

En AI-nettleser lar en KI-modell klikke og handle for deg over flere nettsider, ikke bare svare på spørsmål. Det gir reell nytte, men en fagfellevurdert studie fra University of Washington fant at fire av sju testede AI-nettlesere kan lures til å bryte “same-origin policy”, sikkerhetsregelen som normalt hindrer én nettside fra å lese data fra en annen. Selv OpenAI sier at denne typen angrep aldri kan sikres helt bort. Bruk gjerne en AI-nettleser til research, men vær mer forsiktig med å la den handle fritt på tvers av faner med sensitiv, innlogget informasjon.

Det viktigste å huske:

  • En AI-nettleser kan navigere og handle over flere steg selv, ikke bare svare på ett spørsmål om gangen
  • En fagfellevurdert studie fant at 4 av 7 testede AI-nettlesere kan lures til å bryte en grunnleggende sikkerhetsregel fra 1995
  • Angrepet, kalt “prompt injection”, retter seg mot KI-ens tolkning av tekst, ikke mot en teknisk feil i koden
  • OpenAI selv sier denne typen angrep trolig aldri kan sikres helt bort, bare reduseres

Kilder brukt i denne artikkelen:

Sist oppdatert: August 2026

Les også

#ai-verktoy#sikkerhet#nettleser